1. kapittel



Fra barnestjerne til yttrykksfrihet

D
e sier jeg ble født syngende og med ett par ski på føttene. Jeg likte også å spille fotball, slåss med gutta, leke detektiv og løse matteoppgaver. Pappa spilte piano som Nat King Cole og sang som Frank Sinatra. Mamma tok fektetimer og fikk oss til å le så vi gråt. Sammen skapte vi mer enn 20 år med festlige, musikalske, dramatiske og følelsesladne eventyr.

Jeg opptrådte første gang som toåring, spilte lille Caroline i julefilmen Putti Plutti Pott som treåring og ble raskt Norges yngste musikalske ambassadør for internasjonale arrangementer. Jeg turnerte med Riksteateret som syvåring og som niåring hadde jeg seks hovedroller i musikalen, Jeg fant, jeg fant. Denne musikalen turnerte Europa og USA and ble tilslutt en TV-serie med pappa og meg som programledere. Pappa og jeg opptrådte sammen med jazz, film, TV og musikalkomedie helt til jeg dro til Los Angeles som toogtyveåring.

Etter at jeg nesten døde i en sykkelulykke som knuste mine akademiske drømmer om å bli lege, dro jeg på en reise som førte meg til et mer autenstisk artistisk uttrykk. Det var på denne tiden at min beste venninde og sjelsfrende, Stefanie Stroh, forsvant sporløst i Nevadaørkenen.

Min våggale leting etter henne ga meg et nytt perspektiv som inkluderte et ildfullt sosialt engasjement. Å kjempe for kvinner og barns rettigheter og utrykksfrihet ble topprioritert.

Neste Kapittel—>